Innlegg på trykk i Klassekampen 17. august
Er det prova at eit synleg og samla rusmiljø aukar faren for rekruttering? Fungerande politimeister i Oslo, Sissel Hammer, innrømer i Klassekampen laurdag at politiet ikkje har forsking som underbyggjer denne påstanden. Førti år med politiaksjonar har då heller aldri oppnådd meir enn å flytta det opne rusmiljøet i Oslo nokre hundre meter.
«Narkotikapolitikken virker», hevder toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse i Aftenposten 1. juli. Røse viser til en positiv utvikling i Norge de siste årene, og argumenterer for fortsatt strenge straffer for bruk og besittelse av narkotika.
Men hva ligger til grunn for denne positive utviklingen? Jo, mindre bruk av straff og andre repressive tiltak, samt mer bruk av medikamentell behandling – altså det stikk motsatte av hva Røse argumenterer for.
Innlegg på trykk i Klassekampen 19. juni.
Eric Johanssen frå Rusmisbrukernes interesseorganisasjon lovprisar i Klassekampen 16. juni svensk narkotikapolitikk, som skal ha ført til betydeleg lågare forbruk enn i resten av Europa, få dødsfall og lite nyrekruttering.
Tal frå svenske styremakter fortel ei anna historie. Frå 15 000 tunge stoffbrukarar i 1979, reknar Socialstyrelsen i dag med eit tal på 29 500. Frå 2006 til 2008 auka talet på dødsfall med narkotika som hovudårsak med over 40 %, til 242. Til samanlikning registrerte «liberale» Nederland – med sju millionar fleire millionar innbyggjarar – 129 slike dødsfall det året.
Innlegg på trykk i Dagsavisen 16. juni.
Inger Lise Hansen har «ingenting til overs» for bruk av medisinsk diacetylmorfin – betre kjent som heroin – i rusbehandlinga. I spalta si i Dagsavisen 14. juni talar ho i staden varmt om «verdighet». Men er det verkeleg verdig av ein politikar å stengje døra for eit medikament med dokumentert positive verknader? Ein medisin på line med metadon og buprenorfin (Subutex), som Hansen i same andedrag kallar eit «viktig virkemiddel»?
Innlegg på trykk i Aften 12. juni.
Ifølge Dag Endahl (Aften, 9. juni) støtter Ungdom for human narkotikapolitikk opp om «myten at folk med et narkotikaproblem ikke kan oppsøke hjelpeapparatet fordi de bruker et illegalt stoff». Heldigvis er det ikke så galt fatt. Det har verken vi eller vår moderorganisasjon, Foreningen for human narkotikapolitikk, påstått. I innlegget Endahl reagerer på, påpekte vi blant annet at trusselen om fordømmelse og straff øker terskelen for å oppsøke hjelp på et tidlig tidspunkt.
Nøyaktig hvor stort dette problemet er, har verken vi eller Endahl tall på. Det vi har tall på, er at avkriminaliseringen i Portugal i 2001 har ført til mindre bruk, mindre skadevirkninger og færre overdoser. João Castel-Branco Goulão, leder av Portugals narkotikabyrå, la i forkant særlig vekt på at hans hovedutfordring var de avhengiges nøling med å søke hjelp av frykt for straffeforfølgelse. Det er, som Endahl skriver, krevende nok å søke hjelp for alkoholavhengighet. Hvorfor gjøre det enda vanskeligere for dem som har problemer med andre stoffer?
En forkortet versjon av dette innlegget stod på trykk i Aften 12. mai.
Jan Erik Bresil fra Grønland politistasjon argumenterer i Aften 5. mai for at vi fremdeles skal møte narkotikabrukere med politi og straff. Det er liten tvil om at dyktige politifolk i samarbeid med hjelpeapparatet i enkelte tilfeller kan fange opp ungdom på skråplanet, som Bresil peker på. Like sikkert er det at narkotikaforbudet har bidratt sterkt til de problemene vi ser i dag.
Bresil mener den enorme økningen i antall narkotikasaker de siste tretti årene utelukkende gjenspeiler politi- og tollvesenets virksomhet. Han ser ut til å glemme at det er norske stoffbrukere – ikke minst de som er avhengige av tunge stoffer som heroin, kokain og amfetamin – som skaper et marked for de illegale stoffene. Når bruk og besittelse av disse stoffene medfører straff og fordømmelse, øker terskelen for å oppsøke hjelp på et tidlig tidspunkt dramatisk. Bruken går under jorden, og effekten av samfunnets hjelpetiltak blir mindre.
Innlegg på trykk i Dagens Næringsliv 23. april.
Dagens norske narkotikapolitikk har en enorm mengde død og elendighet på samvittigheten. Norge ligger på overdosetoppen i Europa, og titusenvis av norske narkotikaavhengige lever under forferdelige forhold – med mindre de mister livet. Det er på tide å ta lærdom av dette, og se etter suksessfaktorer i andre land.
Innlegg på trykk i Dagsavisen 8. april.
Varaordfører Aud Kvalbein (KrF) etterlyser mindre skadereduksjon og mer rehabilitering i Oslos rusomsorg (Dagsavisen 19. mars) – som om dette skulle vært et valg mellom det ene eller det andre. Situasjonen er imidlertid så prekær at vi bør prioritere begge deler.
Kvalbein kaller skadereduksjon «tiltak som gjør det lettere for rusavhengige å gå rundt og rundt i systemet og aldri komme seg ut av avhengigheten». Dette kan ikke stå uimotsagt. Det er ikke slik at svært nedkjørte rusavhengige slår seg til ro med situasjonen sin bare fordi de får brukerutstyr, sprøyterom osv. Tvert om bidrar slike tiltak til livredning og forbedret helse, noe som gjør avhengigheten mindre vanskelig å hanskes med.
Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, spesielt når disse gjør hverandre bedre. Større fokus på skade- og smertereduksjon bør forenes med større fokus på avrusning, rehabilitering og ettervern. Dette vil ikke være billig, men i forhold til mange andre politiske prioriteringer – som ikke er egnet til å bedre menneskers liv så betraktelig – er det likevel snakk om småpenger. Samtidig vil satsing på rusomsorg kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt i lengden.
Fabian Woxholth, politisk nestleder i UHN
– Jeg ville nok forbudt enkelte ting, hvis det hadde hjulpet. Men enkelte ting, enkelte mennesker, må man simpelthen leve med, sier Odd Børretzen i videoklippet som er lagt ut på heroin.no i dag.
Ungdom Mot Narkotika (UMN) har siden 1981 vært den eneste ungdomsorganisasjonen som arbeider spesifikt med illegale rusmidler. – At Ungdom for human narkotikapolitikk (UHN) nå kommer på banen, er svært positivt, skriver organisasjonen på sin nettside.
Også leder av IOGT, Helge Kolstad, ser positivt på den nye organisasjonen. – IOGT har vært engasjert på rusfeltet helt siden disse problemene ble et offentlig anliggende, og kan slutte seg til kritikken av nåværende behandlingsregime. Vi tror ikke på skjerpede straffer for mennesker med store avhengighetsproblemer, og går inn for human behandling og målbevisst rehabilitering, uttaler han på iogt.no.
Leder i Ungdom for human narkotikapolitikk, Jarle Fagerheim, takker for velkomsten. – Vi er glade for at isfronten mellom ulike narkotikapolitiske syn er i ferd med å smelte, og deler ønsket om en konstruktiv dialog som kommer de rusmiddelavhengige til gode, kommenterer han.
Lovande tendensar i Høgre: innlegg frå Carl Christian Blich og Jon Ole Whist i Dagbladet i dag om den feilslåtte ruspolitikken